- Vi har en svært bevisst holdning til vår egen virksomhet. Vi skal satse norsk, og vi skal dessuten sørge for å utdanne våre egne folk. Ikke bare frem til fagbrev som kuldemontør, men også dersom de er klare for en mer utviklende karriere. Derfor etablerer vi nå vår egen skole, sier konsernsjef Terje Arnesen i PTG under kuldemøtet for Norsk Kjøleteknisk Forening i Tromsø tidligere i år.
Artikkelen er opprinnelig skrevet for fagbladet «Kulde og varmepumper» av redaktør av Jørn Wad.
Under årets kuldemøte i Tromsø fanget PTG oppmerksomheten til resten av bransjen: PTG har en relativt aggressiv vekstpolitikk for tiden, blant annet gjennom oppkjøp. Selskapet viser imidlertid en langsiktig og gjennomtenkt strategi hele veien, og Arnesen, som har bakgrunn blant annet fra olje- og offshorebransjen, mener at kuldebransjen har mye å lære derfra:
Norsk produksjon
- Vi skal produsere vårt utstyr i Norge. Det har vært vår policy siden før både Covid 19 og krigen i Ukraina, og den har ikke akkurat blitt svekket av det vi nå ser. Jeg mener det er viktig både for oss som selskap, for bransjen og ikke minst for våre kunder at vi er trygge på å kunne levere solid kvalitet – og at den er produsert i Norge. Dette gir oss nemlig en rekke fordeler som det ikke er så enkelt å få til ellers: Når man velger å produsere et annet sted enn her i landet, så skal man være meget bevisst på at man mister kunnskap. Denne kunnskapen får man rett og slett ikke tak i dersom man ikke produserer sitt utstyr her til lands.
- Hvorfor er dette så skadelig?
- For det første den rent produksjonstekniske kunnskapen, som vi trenger en «hands on» kjennskap til for å utvikle oss som selskap. Kravet til innovasjon kommer neppe til å synke i årene som kommer, og derfor er det viktig at vi bygger basiskunnskap til det vi produserer her. I tillegg får man ekstra fordeler gjennom at man kan bygge opp et samspill mellom produksjonen, ingeniørene, service hos kundene og kuldemontørene. Alt dette henger nemlig sammen når målet er å vokse som selskap, og ikke minst skape arbeidsplasser.
Økt kompetanse
- Men blir det ikke utrolig dyrt å satse på produksjon i Norge?
- Dette er en seiglivet myte, som imidlertid er akkurat det: En myte. Man henger seg opp i de høye timelønningene vi har her i landet, og danner seg et inntrykk av at man da ikke kan produsere til priser som er akseptable i markedet. Ingenting kunne være mer feil, for saken er nemlig den at svært mye av utstyret vi trenger, kan produseres av roboter. Og disse har jo den samme prisen enten de står i Korea, Kina eller Kinsarvik. Dermed blir det et spørsmål om hvordan man kan utnytte nærheten til selve produksjonen, og ikke minst den før omtalte kompetansen man opparbeider seg ved å utvikle og produsere her hjemme.
- Innenfor olje- og offshoreindustrien har vi sett at vi kan utvikle kompetanse og produkter i verdensklasse når vi bare er villige til å gjøre bevisste satsinger. Frank Mohn i Bergen er jo et eksempel på at det meget vel går an å satse norsk, og likevel gjøre det meget bra. Jeg er faktisk temmelig sikker på at dette er en vinnerstrategi, slår han fast.
- Mange vil kanskje innvende at prisen på arbeidskraften bare er ett av elementene, og at man også skal ha tak i disse folkene?
- Ja, og det er en problemstilling vi tar på alvor. Både når det gjelder produserende enheter, og hva rekruttering angår. Nå er vi blitt et selskap med om lag 200 ansatte spredt over store deler av landet, selv om hovedtyngden av virksomhetene våre befinner seg i de nordlige delene av kongeriket. Slik jeg ser det, betyr det at vi har et ekstra ansvar. Dette ansvaret tar vi, og derfor har vi pålagt oss selv å ha minst ti prosent lærlinger til enhver tid. Et formidabelt mål, men vi er på god vei til å nå det. Akkurat nå har vi faktisk 18 lærlinger i et toårig løp, og vi har så vidt jeg husker elleve kontrakter med ungdommer som står klare til å starte opp sin læretid hos oss.
- Vi opplever et betydelig behov for økt produksjon av sjømat i Norge med lavt klimaavtrykk, men arbeidskraft og kompetanse er en begrensende faktor. Ingen kommer til å løse dette for oss: Vi er nødt til å ordne det selv. Konsernsjef Terje Arnesen i PTG under kuldemøtet for Norsk Kjøleteknisk Forening i Tromsø tidligere i år.
Egen skole
- Hvorfor tror du det er så få som satser like aktivt på lærlinger som dere?
- Det kan sikkert være mange grunner til det, og forskjellig fra bedrift til bedrift kanskje, og det handler litt om kritisk størrelse for å ha kapasitet og ressurser til å bli en god læreplass. Men jeg tror deler av det handler om at man ikke virkelig har satt seg ned og tenkt igjennom dette. For i det øyeblikket man gjør det, oppdager man endel ganske innlysende sannheter som har fått oss til faktisk å gå så langt at vi nå etablerer vår egen skole!
- Det må du fortelle mer om!
- Jo, det er altså slik at vi har en situasjon i bransjen med ganske så lysende utsikter, men en rekruttering som gir all grunn til bekymring. Vi opplever et betydelig behov for økt produksjon av sjømat i Norge med lavt klimaavtrykk, men arbeidskraft og kompetanse er en begrensende faktor. Ingen kommer til å løse dette for oss: Vi er nødt til å ordne det selv. Så det faktum at det er praktisk talt umulig å hente ekspertise utenfra har fått oss til å tenke: Både for vår egen del og ikke minst for den enkelte ansatte, er vi nødt til å etablere en intern løsning for dem som vil videre.
- Enten du ønsker deg å bli servicetekniker, bas, prosjektleder, produktutvikler, selger, avdelingsleder eller hva du nå sikter deg inn mot, skal vi ha et tilbud og en karrieremulighet til deg.
- Vi beholder da sannsynligvis mange flere folk internt i selskapet, og dessuten bygger vi opp en bredere og mer solid kompetanse. Dette gjør vi innenfra, og vi kan derfor sørge for at vi har eksperter på alle nivåer: Siden vi også håndterer produksjonen, betyr det at vi kan skape løsninger for kundene våre som svært få andre kan: Vi kan tilby samfunnsbyggende produksjon som samtidig skaper lønnsomhet for våre eiere, og som betyr solide og trygge arbeidsplasser for de ansatte. Det tror jeg også er viktig framover, avslutter Terje Arnesen.